Den nye sauen
Som leserne husker er Martin Snøra for tiden innesperret i et gammelt vertshus i Nord-Trøndelag. Vi har ikke hørt fra ham på lengre tid. Dog har en brevdue funnet veien til vår vinduskarm, etter en av Snøras tidligere reiser, for 1 år siden. (en middels brevdue bruker som kjent noe lengre tid i våre dager, da den blir så forvirret av folk som snakker i mobiltelefon)

En mann og hans sau
Sittende på en huggstabbe i et gammelt vertshus, plukket jeg opp et morsomt stev. Det ble framført etter en helflaske, av en stolt sauebonde, som avsluttet det hele med et flott C-moment Diktet ble framført til toner fra en gammel melodi, som ble komponert for halvlitersglass og bordtennisballer av den kjente spellemannen Prhillar Bjørnar, svoger til Guri. Verket går i D-moll og har en halveringstid på 7 år:
Med målbevisst gange mot fjøset han hadde gått,
han skulle besøke en sau han hadde fått.
Han tenkte med seg selv, det er slutt på tullet,
den sauen den sauen den skal jeg.
Redaksjonen gjør her oppmerksom på at Snøras håndskrift, grunnet kaldt vær og mystiske flekker på papiret, er så uleselig at det ikke er mulig å tyde den videre gangen i diktet. Vi valgte likevel å trykke det pga den naturlige, men spenstige oppbyggningen. Diktet er i sin helhet trykt i samlerens verk «En sauebonde forteller», siste side
Kommentarer:
