Fe døyr
Jeg er nå, kjære leser, på en omfattende fottur i vestre deler av indre Sogn og Fjordane. Mangt av interesse er det så langt ikke å spore på denne tur, men jeg vil likevel meddele dere et stykke god norsk lyrikk.
Det kommende dikt, håndsanket i en liten fjellbygd, vil så til de grader ta bolig i din sjel – og bli der.
La meg: Da jeg kom nedover dalen så jeg norske staute fjellbønder så langt øynene kunne se. De var opptatt med hardt arbid på åkrene som lå i ulendt terreng mellom de små gårdene med torv på taket. Vel inne på et gårdstun, kunne jeg sitte og nyte det hjemmelavede, men sterke ølet, og en frodig, lyshåret budeie, med rosenrøde kinn, serverte meg håndpisket eggedosis av egg fra frittgående høne. Med et kom bonden sjøl ut fra fjøset og kvad spontant:
Fe døyr
Frender døyr
Kven faen bryr seg
Tut og Køyr
Hilsen Martin Snøra
Kakebladet vil gjøre oppmerksom på at det spontane diktet er utgitt i Snøras siste samling «Fra en sauebondes brønndype sjel» s 207. Diktet har tittel «Den nye traktoren»
Kommentarer:
